kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Gamle Testamente

Nye Testamente

Salmernes Bog 118 Dansk Bibel 1907-1931 (DNKB)

1. Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig!

2. Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

3. Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

4. De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig!

5. Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.

6. Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?

7. Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.

8. Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.

9. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.

10. Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

11. De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

12. De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

13. Hårdt støtte du* mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig.

14. Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

15. Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk.

16. Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk.

17. Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger.

18. Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.

19. Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren.

20. Dette er Herrens port; de rettferdige skal gå inn gjennem den.

21. Jeg vil prise dig fordi du svarte mig og blev mig til frelse.

22. Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten.

23. Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øine.

24. Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!

25. Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!

26. Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.

27. Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn!

28. Du er min Gud, og jeg vil love dig, min Gud, jeg vil ophøie dig.

29. Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.