1. Dette er Herrens ord som kom til Sefanja, son til Kusji, son til Gedalja, son til Amarja, son til Hiskia, på den tid då Josjia, son til Amon, var konge i Juda.
2. Eg riv bort,alt riv eg bort frå jorda,lyder ordet frå Herren.
3. Eg riv bort både folk og fe,fuglen i lufta og fisken i sjøen.Eg fører dei ugudelege til fallog rydjar menneska ut av jorda,lyder ordet frå Herren.
4. Eg retter ut handa mot Juda,mot alle som bur i Jerusalem.Eg tek bort frå denne stadenalt som er att av Ba’al,og namnet åt avgudsprestanesaman med prestane.
5. Eg rydjar ut dei som tilbedhimmelhæren på taka,dei som tilbed Herren ¬og sver ved han,men samstundes sver ¬ved Milkom,
6. og dei som har vendt ¬Herren ryggen,som ikkje søkjer Herrenog ikkje spør han til råds.
7. Ver still for Herren Gud,for Herrens dag er nær!Herren har laga til ¬ei offerslakting,han har vigt sine gjester.
8. På Herrens slaktofferdag ¬skal det hendaat eg straffar hovdingar ¬og kongssønerog alle som kler seg ¬i utanlandsk drakt.
9. Den dagen vil eg straffaalle dei som stig opp ¬på pallen,dei som fyller sin Herres hus ¬med vald og svik.
10. Den dagen, ¬lyder ordet frå Herren,skal det høyrast skrik ¬frå Fiskeporten,jammer frå Nybyenog sterkt brak frå haugane.
11. Hyl, de som bur i Morteren,for heile kræmarfolket ¬er gjort til inkjes,utrudde er alle ¬som vog opp sølv.
12. På den tid skal det hendaat eg ransakar Jerusalem ¬med ljos og lyktog krev mennene der ¬til rekneskap,dei som sit stive ¬over bermen av sin vinog seier med seg sjølve:«Herren gjer korkje godt ¬eller vondt.»