Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Joel 2:3-14 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

3. Framføre det et elden opp,og bakom sleikjer logen.Framføre er landet ¬som hagen i Eden,og bakom ¬ligg ei livlaus øydemark;ingen bergar seg unna.

4. Som hestar er folket å sjå til,som hingstar fer dei fram.

5. Dei tråvar over åsryggeneliksom larmande vogner,lik eld som sprakar i halmen,lik ein veldig hær ¬som er budd til strid.

6. Folkeslag skjelv for dei,kvart andlet er eldande raudt.

7. Som krigarar rusar dei fram,som stridsmenn ¬stormar dei murar.Kvar ein går strake vegenog bøyer ikkje av frå stigen.

8. Ingen trengjer ¬den andre bort,kvar mann held sin plass.Dei rusar fram ¬mellom kastespydog lèt seg ikkje stogga.

9. Dei fer inn i byen,dei stormar opp på muren,dei trengjer inn i husa.Gjennom vindauga går dei ¬som tjuvar.

10. Jorda skjelv framføre dei,og himmelen skjek.Sol og måne svartnar,og stjernene misser sin glans.

11. Herren lyfter si røystframfor fylkingen han fører;for veldig er hans hærog mange dei ¬som lyder hans ord.Ja, stor og skræmande ¬er Herrens dag,kven kan halda han ut?

12. Men jamvel no,lyder ordet frå Herren,vend om til meg ¬av heile dykkar hjarta,med faste og gråt og klage!

13. Riv ikkje kleda sund,men lat angeren riva i hjarta!Vend om til Herren ¬dykkar Gud!For han er nådig og mild,langmodig og rik på miskunn;han kan endra sin planså han ikkje lèt ulukka koma.

14. Kanskje snur han om ¬og endrar sin planog legg velsigning etter seg– grødeoffer og drikkofferfor Herren dykkar Gud.

Les hele kapitlet Joel 2