Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Jeremia 26 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

Tempeltalen

1. Kort tid etter at Jojakim, son til Josjia, hadde vorte konge i Juda, kom dette ordet frå Herren:

2. Så seier Herren: Stig fram i føregarden til Herrens hus og tal til folket frå alle Juda-byane, som kjem dit og tilbed! Ber fram alt det eg byd deg å tala til dei, og hald ikkje att eit einaste ord!

3. Kanskje vil dei då høyra og venda om, kvar og ein frå si vonde ferd. Og så skal eg endra min plan og spara dei for den ulukka eg har tenkt å senda over dei fordi dei har bore seg så ille åt.

4. Du skal seia til dei: Så seier Herren: Dersom de ikkje vil lyda meg og fylgja den lova eg har lagt fram for dykk,

5. så de høyrer på tenarane mine, profetane, som eg sender dykk seint og tidleg, endå de ikkje vil høyra,

6. då gjer eg med dette templet som med Sjilo, og denne byen gjer eg til ei forbanning for alle folkeslag på jorda.

7. Prestane og profetane og alt folket høyrde på Jeremia då han heldt denne talen i Herrens hus.

8. Og då han hadde bore fram alt det Herren hadde bode han å tala til heile folket, då greip dei han, prestane og profetane og alt folket, og sa: «Du skal døy!

9. Kvifor har du spått i Herrens namn og sagt: Det skal gå med dette huset som med Sjilo, og denne byen skal verta aud og folketom?» Og alt folket samla seg ikring Jeremia i Herrens hus.

10. Då hovdingane i Juda fekk høyra om dette, gjekk dei frå kongsgarden opp til Herrens hus og sette seg attmed inngangen til den nye tempelporten.

11. Prestane og profetane sa då til hovdingane og til alt folket: «Denne mannen er skuldig til døden; for han har spått mot byen vår, som de sjølve har høyrt.»

12. Då sa Jeremia til alle hovdingane og til alt folket: «Herren har sendt meg til å spå mot dette huset og denne byen alt det som de har høyrt.

13. No må de la dykkar åtferd og gjerningar betrast og lyda Herren dykkar Gud. Så vil Herren endra sin plan og spara dykk for den ulukka han har truga dykk med.

14. Men eg, sjå eg er i dykkar hand. Gjer med meg som de tykkjer rett og godt.

15. Men det skal de vita at om de drep meg, fører både de og byen og dei som bur der, skuld over dykk for ein skuldlaus manns død. For Herren har i sanning sendt meg til dykk så eg skulle tala alt dette medan de høyrer på.»

16. Då sa hovdingane og alt folket til prestane og profetane: «Denne mannen er ikkje skuldig til døden, for han har tala til oss i Herren vår Guds namn.»

17. Og nokre av dei eldste i landet stod opp og sa til alt folket som var samla:

18. «Mika frå Moresjet, som var profet på den tid Hiskia var konge i Juda, sa til heile Juda-folket: Så seier Herren, Allhærs Gud:Sion skal pløyast som ein åker,Jerusalem skal verta ¬ei steinrøysog tempelberget ¬ein skogkledd ås.

19. Men tok Juda-kongen Hiskia og heile Juda-folket og drap han for det? Nei, kongen hadde age for Herren og bad han om nåde. Då endra Herren sin plan og sparte dei for den ulukka han hadde truga dei med. Skal då vi føra så stor ei ulukke over oss sjølve?»

20. Det var ein annan mann òg som tala profetord i Herrens namn, Uria Sjemajason frå Kirjat-Jearim. Han spådde mot denne byen og dette landet på same måten som Jeremia.

21. Då kong Jojakim og alle krigarane og hovdingane hans høyrde det han sa, ville kongen drepa han. Men Uria fekk nyss om det og vart redd. Han rømde og kom til Egypt.

22. Då sende Jojakim nokre menn til Egypt, Elnatan Akborsson og nokre andre saman med han.

23. Dei tok Uria med seg frå Egypt og førte han til kong Jojakim, som lét han hogga ned med sverd. Og liket hans vart kasta mellom gravene til småkårsfolk.

24. Men Ahikam Sjafansson heldt si hand over Jeremia, så han ikkje kom i hendene på folket og vart drepen.