12. ikke på grunn av gjerninger, men ved ham som kaller - da ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
13. Som skrevet står: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
14. Hva skal vi da si? Er det da urettferdighet hos Gud? Langt derifra!
15. For til Moses sier han: Jeg vil vise miskunn mot den jeg miskunner meg over, og være barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over.
16. Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn.
17. For Skriften sier til farao: Nettopp til dette reiste jeg deg opp: At jeg kunne vise min makt på deg og at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden.
18. Altså: Hvem han vil, den viser han miskunn, og hvem han vil, den forherder han.
19. Du vil da si til meg: Hva er det da han klager over? Hvem kan stå imot hans vilje?
20. Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan vel verket si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
21. Eller har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av samme deig kan lage et kar til ære og et annet til vanære?
22. Men om nå Gud - enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent - likevel i stor langmodighet bar over med vredens kar, som var gjort ferdige til undergang?
23. Og om han nå gjorde dette for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er over miskunnhetens kar, som han forut hadde gjort i stand til herlighet?