8. Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død.
9. Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live.
10. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg.
11. For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det.
12. Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.
13. Har da altså det som er godt, voldt meg døden? Langt derifra! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved at den benyttet det som er godt, til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overmåte syndig.
14. For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden.
15. Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.
16. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god.
17. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.
19. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.