2. Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elia? - hvordan han står fram for Gud og anklager Israel:
3. Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet.
4. Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba’al.
5. På samme vis er det også i den tiden som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse.
6. Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.
7. Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet,
8. som det står skrevet: Gud ga dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører, helt til denne dag.
9. Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, til et anstøt og til gjengjeldelse for dem!
10. La deres øyne formørkes så de ikke kan se, og bøy alltid deres rygg.
11. Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet.
12. Men hvis deres fall er blitt til en rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulltallighet!
13. Til dere hedninger vil jeg si: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste -
14. kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem.
15. For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse*, hva annet vil da deres antakelse* bli enn liv av døde?
16. Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er greinene det også.
17. Men om nå noen av greinene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten,
18. så ros deg ikke mot greinene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!