18. så ros deg ikke mot greinene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!
19. Du vil da si: Greinene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
20. Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
21. For sparte ikke Gud de naturlige greinene, vil han heller ikke spare deg.