1. Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.
2. Han var tro mot den som innsatte ham, likesom også Moses var tro i hele Guds hus.
3. Men Jesus er større ære verd enn Moses, for han som bygger et hus, er jo større ære verd enn huset selv!
4. Hvert hus er jo bygd av noen. Men den som har bygd alt, er Gud.
5. Og vel var Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes.
6. Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av.
7. Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8. da forherd ikke deres hjerter - som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
9. der deres fedre fristet meg ved å sette meg på prøve, enda de så mine gjerninger i førti år.
10. Derfor ble jeg harm på denne slekten, og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier.
11. Så sverget jeg i min vrede: Nei, aldri skal de komme inn til min hvile!
12. Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.
13. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik.
14. For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet.
15. Når det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen -
16. hvem var det da som hørte, men likevel forbitret ham? Var det ikke alle de som dro ut fra Egypt, ledet av Moses?
17. Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
18. Og om hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke om dem som ikke hadde villet tro?
19. Så ser vi da at det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.