25. Men disiplene tok ham om natten og fikk ham ut gjennom muren ved å fire ham ned i en kurv.
26. Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham, for de trodde ikke at han var en disippel.
27. Men Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han i Damaskus hadde talt i Jesu navn.
28. Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem, og han forkynte frimodig i Herrens navn.
29. Han talte med de gresktalende jødene og lå i ordskifte med dem. Men de prøvde å drepe ham.
30. Da brødrene fikk vite dette, førte de ham ned til Cæsarea, og sendte ham derfra til Tarsus.
31. Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.
32. Mens nå Peter dro omkring fra sted til sted, kom han også ned til de hellige som bodde i Lod.
33. Der fant han en mann som hette Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs fordi han var lam.
34. Og Peter sa til ham: Æneas, Jesus Kristus helbreder deg! Stå opp og re sengen din! Og straks sto han opp.
35. Og de så ham, alle som bodde i Lod og Saron. Og de omvendte seg til Herren.
36. I Jaffa var det en kvinne som var disippel. Hun hette Tabita, på gresk Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger, og hun ga mange almisser.