1. Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten
2. og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien* til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
3. Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.
4. Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5. Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
6. Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre!
7. Men mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse. For de hørte riktignok lyden, men så ingen.
8. Saulus reiste seg da opp fra jorden. Men da han åpnet øynene, så han ikke noe. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9. I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk.
10. Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!
11. Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber!
12. Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen.
13. Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen, hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.