9. Men en mann som hette Simon, hadde fra før av vært i byen og drevet trolldom, og han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Han utga seg selv for å være noe stort.
10. Og alle, både små og store, lyttet til ham, og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
11. De ga akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i undring ved trolldomskunstene sine.
12. Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner.
13. Og Simon tok ved troen han også. Og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han var ute av seg av undring da han så de tegnene og de store undergjerningene som ble gjort.
14. Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
15. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd.
16. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.
17. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
18. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger
19. og sa: Gi også meg denne makt, at den jeg legger hendene mine på, må få Den Hellige Ånd!
20. Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
21. Du har ingen lodd eller del i dette ordet, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
22. Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt!
23. For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker.
24. Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg!
25. Etter at de nå hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes byer.
26. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde.