20. Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
21. Du har ingen lodd eller del i dette ordet, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
22. Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt!
23. For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker.
24. Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg!
25. Etter at de nå hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes byer.
26. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde.
27. Filip brøt opp og dro av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe.
28. Han var nå på hjemvei, og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.
29. Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen!
30. Filip løp da borttil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser?
31. Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? Og han ba Filip stige opp og sette seg sammen med ham.
32. Men det avsnittet i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.