9. Og patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham.
10. Han fridde ham ut av alle hans trengsler, og ga ham nåde og visdom for faraos, egypterkongens øyne. Og han satte ham til høvding over Egypt og over hele sitt hus.
11. Så kom det hunger over hele landet Egypt og Kana’an. Det ble stor nød, og våre fedre fant ikke noe å mette seg med.
12. Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit, først én gang.
13. Den andre gangen ga Josef seg til kjenne for sine brødre, og farao fikk kjennskap til Josefs slekt.
14. Josef sendte da bud og kalte til seg sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem sjeler.
15. Så dro Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre.
16. De ble ført til Sikem og lagt i den graven som Abraham kjøpte av Hamors barn i Sikem for en kjøpesum av sølv.
17. Etter som nå tiden nærmet seg da det løftet Gud hadde gitt til Abraham skulle bli oppfylt, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,
18. inntil det sto fram en annen konge over Egypt, en som ikke kjente Josef.
19. Han for fram med list mot vårt folk. Han mishandlet våre fedre og tvang dem til å sette ut sine nyfødte barn, slik at de ikke skulle leve opp.
20. På den tiden ble Moses født. Han var fager for Gud. I tre måneder ble han fostret i sin fars hus.
21. Men da de hadde satt ham ut, tok faraos datter ham opp og fostret ham som sin egen sønn.
22. Moses fikk opplæring i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.
23. Da han hadde fylt førti år, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn.
24. Da han så en som led urett, hjalp han ham. Han hevnet den som ble mishandlet, og slo egypteren i hjel.
25. Han tenkte da at hans brødre skulle forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forsto det ikke.
26. Dagen etter kom han over to som sloss, og han prøvde å få dem til å holde fred, og sa: Menn, dere er jo brødre! Hvorfor gjør dere hverandre urett?