8. Peter tok da til orde og sa til henne: Si meg, er dette summen dere solgte jordstykket for? Og hun sa: Ja, dette er summen.
9. Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!
10. Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.
11. Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.
12. Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang.
13. Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem.
14. Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner.
15. Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.
16. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet.
17. Da sto ypperstepresten fram, og alle som holdt med ham, det var saddukeerpartiet. De ble fylt av nidkjærhet,
18. og la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengslet.
19. Men om natten åpnet en Herrens engel fengselets dører. Han førte dem ut og sa:
20. Gå av sted, stå fram i templet og forkynn alle dette livs ord for folket!
21. Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry til templet og lærte. Da nå ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengselet at fangene skulle bli ført fram.
22. Men da tjenerne kom til fengselet, fant de dem ikke der, og de vendte tilbake og meldte:
23. Fengselet fant vi forsvarlig stengt, og vokterne sto ved dørene. Men da vi lukket opp, fant vi ingen der inne!