16. og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et tydelig tegn er skjedd ved dem. Det kan vi ikke nekte.
17. Men for at dette ikke skal utbre seg enda mer blant folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mer å tale til noe menneske i dette navnet.
18. Så kalte de dem inn igjen og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
19. Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!
20. For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21. De truet dem da enda mer, men løslot dem så. På grunn av folket fant de det ikke mulig å straffe dem, for alle priste Gud for det som var skjedd.
22. For mannen som dette helbredelsestegnet var skjedd med, var mer enn førti år gammel.
23. Da de nå var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24. Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
25. du har talt ved Den Hellige Ånd ved din tjener Davids munn og sagt: Hvorfor fnyste hedningene, og hvorfor grunnet folkene på det som fåfengt er?
26. Jordens konger steg fram, høvdingene slo seg sammen mot Herren og mot hans Salvede.