13. Men da de så Peters og Johannes’ frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus.
14. Og da de så mannen som var blitt helbredet stå ved deres side, kunne de ikke si imot.
15. De sendte dem da ut av rådssalen og begynte å samrå seg,
16. og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et tydelig tegn er skjedd ved dem. Det kan vi ikke nekte.
17. Men for at dette ikke skal utbre seg enda mer blant folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mer å tale til noe menneske i dette navnet.
18. Så kalte de dem inn igjen og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
19. Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud!
20. For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21. De truet dem da enda mer, men løslot dem så. På grunn av folket fant de det ikke mulig å straffe dem, for alle priste Gud for det som var skjedd.
22. For mannen som dette helbredelsestegnet var skjedd med, var mer enn førti år gammel.