8. Hvorfor bedømmes det som utrolig hos dere at Gud reiser opp døde?
9. Jeg for min del mente at det var min plikt å kjempe mot Jesu, nasareerens navn.
10. Det gjorde jeg da også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra yppersteprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og når de ble dødsdømt, ga jeg min stemme for det.
11. Omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved pinsler til å spotte. Og jeg raste slik imot dem at jeg forfulgte dem like til byer i utlandet.
12. Under dette dro jeg også til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13. Men midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle om meg og om dem som reiste sammen med meg.
14. Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.
15. Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16. Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg.
17. Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til,
18. for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.
19. Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
20. Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulle fatte et annet sinn og omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
21. På grunn av disse tingene grep noen jøder meg i templet og prøvde å slå meg i hjel.