9. Jødene støttet ham, og sa at det forholdt seg slik.
10. Landshøvdingen ga Paulus et tegn at han kunne tale. Han svarte: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, fører jeg mitt forsvar med frimodighet.
11. Du kan lett få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp til Jerusalem for å tilbe.
12. Verken i templet eller i synagogene eller rundt om i byen har de funnet at jeg talte med noen, eller at jeg oppviglet folket.
13. Heller ikke kan de bevise for deg de andre anklagene de har imot meg.
14. Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene.
15. Og jeg har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at det skal finne sted en oppstandelse både av rettferdige og urettferdige.
16. Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.
17. Etter flere års forløp kom jeg for å overbringe kjærlighetsgaver til mitt folk, og for å ofre.
18. Mens jeg var i ferd med dette, etter at jeg hadde renset meg, fant de meg i templet. Det var ikke noe oppløp eller noe oppstyr.
19. Men det var noen jøder fra Asia der, og disse burde stå fram for deg, og anklage meg om de hadde noe å si på meg.