1. Fem dager senere kom ypperstepresten Ananias dit med noen av de eldste og en sakfører, Tertullus. Disse fremførte for landshøvdingen sin anklage mot Paulus.
2. Han ble da kalt fram, og Tertullus begynte på anklagen mot ham og sa: Mektigste Feliks! Takket være deg har vi fred og ro, og ved din omsorg nyter dette folket godt av forbedringer
3. på alle måter og alle steder. Dette skjønner vi på med stor takknemlighet.
4. Men for at jeg ikke skal hefte deg for lenge, ber jeg deg at du i din mildhet vil høre på det vi i korthet vil si.
5. For vi har funnet ut at denne mannen er en pest og en oppvigler blant alle jødene rundt om i verden. Han er en leder for nasareernes sekt.
6. Han har til og med forsøkt å vanhellige templet. Derfor grep vi ham og ville dømme ham etter vår lov.
7. Men Lysias, den øverste høvedsmannen, rev ham med vold og makt ut av våre hender og førte ham bort.
8. Og han befalte hans anklagere å gå til deg. Om du nå vil undersøke saken, kan du av mannen selv få bekreftet alt det vi anklager ham for.
9. Jødene støttet ham, og sa at det forholdt seg slik.
10. Landshøvdingen ga Paulus et tegn at han kunne tale. Han svarte: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, fører jeg mitt forsvar med frimodighet.
11. Du kan lett få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp til Jerusalem for å tilbe.
12. Verken i templet eller i synagogene eller rundt om i byen har de funnet at jeg talte med noen, eller at jeg oppviglet folket.
13. Heller ikke kan de bevise for deg de andre anklagene de har imot meg.
14. Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene.
15. Og jeg har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at det skal finne sted en oppstandelse både av rettferdige og urettferdige.