18. Han tok ham da med seg og førte ham til den øverste høvedsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
19. Den øverste høvedsmannen tok ham da ved hånden og trakk ham til side. Så spurte han ham: Hva er det du har å fortelle meg?
20. Han sa da: Judeerne har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om det ville undersøke saken hans nøyere.
21. Men du må ikke la deg overtale av dem. For mer enn førti menn av dem ligger i bakhold mot ham, og de har forbannet seg på at de verken vil ete eller drikke før de har drept ham. Nå holder de seg klar og venter på at du skal gi tilsagn om dette.
22. Den øverste høvedsmannen lot da den unge mannen gå og bød ham: Du må ikke si til noen at du har latt meg få vite dette.
23. Han kalte så til seg to av høvedsmennene og sa: La to hundre soldater holde seg klar til å dra til Cæsarea fra den tredje time på natten, sammen med sytti hestfolk og to hundre skyttere.
24. Og han bød dem også at de skulle skaffe ridedyr så de kunne la Paulus ri på dem og føre ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.
25. Og han skrev et brev med dette innholdet:
26. Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.
27. Denne mannen, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut. Jeg kom til med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romersk borger.
28. Da jeg ville vite hva de hadde å anklage ham for, førte jeg ham ned for deres Råd.
29. Jeg fant da ut at anklagen gjaldt noen stridsspørsmål i deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.
30. Nå har jeg fått melding om at det er laget en sammensvergelse mot mannen. Derfor sender jeg ham uten opphold til deg. Jeg har også pålagt dem som anklager ham, at de skal henvende seg til deg angående saken.