10. Striden ble nå så voldsom at den øverste høvedsmannen fryktet for at Paulus skulle bli slitt i stykker av dem. Han bød derfor soldatene å gå ned og rive ham fra dem og føre ham inn i festningen.
11. Men natten etter sto Herren for ham og sa: Vær frimodig! Likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik er det nødvendig at du også vitner i Roma.
12. Men da det var blitt dag, fikk judeerne i stand en sammensvergelse, og forbannet seg på at de verken ville ete eller drikke før de hadde drept Paulus.
13. Det var mer enn førti menn som var med i denne sammensvergelsen.
14. Disse gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Med en ed har vi forbannet oss på at vi ikke skal smake mat før vi har drept Paulus!
15. Nå må dere sammen med Rådet gjøre det klart for den øverste høvedsmann at han skal føre ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nøyere. Så holder vi oss klar til å drepe ham før han når fram.
16. Men Paulus’ søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk av sted og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus.
17. Da kalte Paulus en av høvedsmennene til seg og sa: Før denne unge mannen til den øverste høvedsmannen! For han har noe å melde ham.
18. Han tok ham da med seg og førte ham til den øverste høvedsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
19. Den øverste høvedsmannen tok ham da ved hånden og trakk ham til side. Så spurte han ham: Hva er det du har å fortelle meg?
20. Han sa da: Judeerne har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om det ville undersøke saken hans nøyere.
21. Men du må ikke la deg overtale av dem. For mer enn førti menn av dem ligger i bakhold mot ham, og de har forbannet seg på at de verken vil ete eller drikke før de har drept ham. Nå holder de seg klar og venter på at du skal gi tilsagn om dette.
22. Den øverste høvedsmannen lot da den unge mannen gå og bød ham: Du må ikke si til noen at du har latt meg få vite dette.