1. Paulus så da fast på Rådet og sa: Brødre! Med fullgod samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud like til denne dag.
2. Ypperstepresten Ananias bød da dem som sto der, å slå ham på munnen.
3. Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, din kalkede vegg! Her sitter du for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at de skal slå meg?
4. De som sto der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
5. Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten. Det står jo skrevet: Mot en høvding blant ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.
6. Da nå Paulus visste at den ene delen av dem var saddukeere og den andre delen fariseere, ropte han ut i Rådet: Brødre! Jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Det er for håp om de dødes oppstandelse at jeg står her for retten!
7. Da han sa dette, ble det strid mellom fariseerne og saddukeerne, og hopen delte seg.
8. For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ikke noen engel eller ånd, men fariseerne lærer begge deler.
9. Det ble nå rop og skrik, og noen skriftlærde av fariseerpartiet sto fram og tok striden opp. De sa: Vi finner ikke noe ondt hos dette mennesket! Tenk om det var en ånd som talte til ham, eller en engel?
10. Striden ble nå så voldsom at den øverste høvedsmannen fryktet for at Paulus skulle bli slitt i stykker av dem. Han bød derfor soldatene å gå ned og rive ham fra dem og føre ham inn i festningen.