14. Han sa til meg: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre røsten av hans munn.
15. For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
16. Og nå, hva venter du på? Stå opp og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn!
17. Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, skjedde det meg at jeg kom i en henrykkelse.
18. Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg og dra i hast ut av Jerusalem! For de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19. Da sa jeg: Herre, de vet selv at jeg rundt om i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20. Og da blodet av Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, sto jeg også der og samtykte i drapet på ham, og tok vare på klærne til dem som slo ham i hjel.
21. Men han sa til meg: Dra ut! For jeg vil sende deg til hedningefolk langt borte.
22. Helt til han hadde sagt dette, hørte de på ham. Men nå ropte de med høy røst og sa: Bort fra jorden med ham! Han burde ikke få leve!
23. De skrek og rev kappene av seg og kastet støv opp i luften.
24. Da befalte den øverste høvedsmannen at han skulle føres inn i festningen. Han ga ordre om at de skulle forhøre ham under hudstrykning, så de kunne få vite grunnen til at de skrek slik mot ham.
25. Men da de hadde spent ham fast for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen som sto der: Har dere lov til å hudstryke en romersk borger, og det uten dom?