30. Det ble da oppstyr i hele byen, og folket stimlet sammen. De grep Paulus og slepte ham utenfor templet. Og straks ble templets dører lukket.
31. Mens de nå var i ferd med å ville slå ham i hjel, gikk det melding opp til den øverste høvedsmannen for vakten om at hele Jerusalem var i et røre.
32. Han tok da straks med seg soldater og høvedsmenn, og skyndte seg ned til dem. Men da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, holdt de opp med å slå Paulus.
33. Den øverste høvedsmannen kom da bort til ham og lot ham gripe. Han ga ordre om at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
34. Men i folkemengden ropte noen ett, andre noe annet. Og da han ikke kunne få skikkelig beskjed på grunn av oppstyret, bød han at Paulus skulle føres inn i festningen.
35. Men da han kom til trappene, trengte hopen så voldsomt på at soldatene måtte bære ham,
36. for hele folkemassen fulgte etter og skrek: Bort med ham!
37. Da nå Paulus skulle føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmannen: Er det tillatt å si deg noe? Men han sa: Kan du gresk?
38. Du er altså ikke den egypteren som for en tid siden fikk i stand et opprør og førte de fire tusen snikmorderne ut i ørkenen?
39. Da sa Paulus: Jeg er jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Men jeg ber deg: Gi meg lov til å tale til folket!
40. Da han ga ham lov til det, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Det ble da helt stille, og han talte til dem på det hebraiske språk og sa: #19:33. 22:2. 26:14.