2. Der fant vi et skip som skulle fare rett over til Fønikia. Vi gikk da om bord og seilte av sted.
3. Etter at vi hadde fått Kypros i sikte og lagt den bak oss på venstre side, seilte vi over til Syria og kom inn til Tyrus, for der skulle skipet losse lasten.
4. Vi oppsøkte da disiplene og ble der i sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
5. Da vi hadde vært der disse dagene, brøt vi opp og dro videre. De fulgte oss alle ut av byen, også kvinner og barn. På stranden bøyde vi kne og ba.
6. Så tok vi farvel med hverandre. Vi gikk om bord i skipet, de vendte tilbake til sitt.
7. Fra Tyrus kom vi til Ptolemais, og her var sjøreisen slutt. Vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag.
8. Neste dag dro vi videre og kom til Cæsarea. Der tok vi inn i huset til Filip, evangelisten, som var en av de sju. Og vi ble hos ham.
9. Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
10. Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11. Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.
12. Da vi hørte dette, ba vi ham, både vi og de som bodde der på stedet, at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
13. Men Paulus svarte: Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.
14. Da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
15. Da disse dagene var gått, gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.
16. Sammen med oss reiste også noen av disiplene fra Cæsarea. De førte oss til en som hette Mnason, fra Kypros, en gammel disippel. Hos ham skulle vi bo.
17. Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18. Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit.
19. Da han hadde hilst på dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre.
20. Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen, og alle er de nidkjære for loven.