12. Da vi hørte dette, ba vi ham, både vi og de som bodde der på stedet, at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
13. Men Paulus svarte: Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.
14. Da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
15. Da disse dagene var gått, gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.
16. Sammen med oss reiste også noen av disiplene fra Cæsarea. De førte oss til en som hette Mnason, fra Kypros, en gammel disippel. Hos ham skulle vi bo.
17. Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18. Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit.
19. Da han hadde hilst på dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre.
20. Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen, og alle er de nidkjære for loven.