5. Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.
6. Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk.
7. De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?
8. Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i,
9. vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10. Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma,
11. både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere - vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!
12. Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: Hva kan vel dette være?
13. Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
14. Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord!
15. For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen!
16. Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17. Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer.
18. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
19. Jeg skal gjøre under oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røkskyer.
20. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.