24. For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, laget Artemis-templer av sølv og hjalp kunsthåndverkerne til en ikke liten inntekt.
25. Nå kalte han sammen disse og de arbeiderne som drev med dette, og sa til dem: Menn, dere vet at vi har vår velstand av dette arbeidet.
26. Men nå ser og hører dere selv, at ikke bare her i Efesus, men over nesten hele Asia, har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, ved å si at de guder som blir laget med hender, ikke er virkelige guder.
27. Nå er det ikke bare fare for at vårt håndverk skal komme i vanry, men det er også fare for at templet til den store gudinnen Artemis skal bli regnet for ingenting, og at det blir gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja, hele verden dyrker.
28. Da de hørte dette, ble de fulle av harme og ropte: Stor er efesernes Artemis!
29. Hele byen kom nå i opprør. Alle sammen stormet de av sted til teatret, og slepte med seg Gajus og Aristarkus, to makedoniere, som var med Paulus på reisen.
30. Paulus ville selv gå inn i folkemassen, men disiplene ga ham ikke lov.
31. Også noen av asiarkene*, som var vennene hans, sendte bud til ham om at han ikke måtte våge seg inn i teatret.
32. Noen skrek nå ett, andre noe annet, for forsamlingen var i full forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33. Noen i mengden forklarte saken for Aleksander, da jødene skjøv ham fram. Aleksander ga da tegn med hånden at han ville holde en forsvarstale til folket.
34. Men da de fikk vite at han var jøde, ble det et enstemmig rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis!
35. Byskriveren fikk folkemengden til å være rolig, og sa: Menn fra Efesus! Hvem er det vel blant mennesker som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og hennes bilde, som er falt ned fra himmelen?