22. Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag.
23. Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem.
24. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken.
25. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
26. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene.
27. Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt.
28. Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle.
29. Han ba da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30. Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?
31. De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!
32. De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus.
33. Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine.
34. Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.