17. Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!
18. Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund.
19. Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for å stille dem for retten.
20. De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennene skaper stor uro i byen vår. De er jøder,
21. og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere.
22. Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag.
23. Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem.
24. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken.
25. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
26. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene.
27. Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt.