9. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet,
10. ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring.
11. Men da folket så det som Paulus hadde gjort, begynte de å rope på lykaonisk: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss!
12. De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi det var han som førte ordet.
13. Og presten ved Zevs-templet som lå utenfor byen, kom med okser og kranser til porten, og ville ofre sammen med folkemengden.
14. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine, og sprang ut i folkemengden og ropte:
15. Hva er det dere gjør, menn? Også vi er mennesker under de samme kår som dere. Og vi forkynner dere evangeliet, at dere skal vende dere bort fra disse falske gudene til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
16. I tidligere slekters tid har han latt alle hedningefolkene vandre sine egne veier.
17. Men han lot seg ikke uten vitnesbyrd. Han gjorde godt. Fra himmelen sendte han dere regn og fruktbare årstider, og han mettet deres hjerter med føde og glede.
18. Og ved å si dette, fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.