3. Likevel ble de der en ganske lang tid. De talte frimodig i Herren, som ga sitt eget nådesord vitnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
4. Men folket i byen delte seg, noen holdt med jødene, andre holdt med apostlene.
5. Det ble et oppløp av både hedninger og jøder med deres ledere, som hadde planer om å mishandle og steine dem.
6. Da de forsto dette, flyktet de til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og områdene omkring.
7. Der forkynte de evangeliet en tid.
8. I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han var vanfør fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå.
9. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet,
10. ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring.
11. Men da folket så det som Paulus hadde gjort, begynte de å rope på lykaonisk: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss!
12. De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi det var han som førte ordet.
13. Og presten ved Zevs-templet som lå utenfor byen, kom med okser og kranser til porten, og ville ofre sammen med folkemengden.
14. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine, og sprang ut i folkemengden og ropte: