14. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de klærne sine, og sprang ut i folkemengden og ropte:
15. Hva er det dere gjør, menn? Også vi er mennesker under de samme kår som dere. Og vi forkynner dere evangeliet, at dere skal vende dere bort fra disse falske gudene til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
16. I tidligere slekters tid har han latt alle hedningefolkene vandre sine egne veier.
17. Men han lot seg ikke uten vitnesbyrd. Han gjorde godt. Fra himmelen sendte han dere regn og fruktbare årstider, og han mettet deres hjerter med føde og glede.
18. Og ved å si dette, fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
19. Men det kom jøder dit fra Antiokia og Ikonium. De overtalte folket, så de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, da de trodde at han var død.
20. Men da disiplene samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han av sted til Derbe, sammen med Barnabas.
21. De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
22. De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
23. Og de valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overga de dem til Herren, som de var kommet til tro på.
24. Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
25. De talte Ordet i Perge, og kom siden ned til Attalia.
26. Derfra seilte de til Antiokia, der de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerningen som de nå hadde fullført.
27. Da de var kommet dit, samlet de menigheten og fortalte om alt det som Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28. Så ble de der en ikke så kort tid sammen med disiplene.