7. Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.
8. Men Elymas, trollmannen - for det betyr navnet hans - sto dem imot. Han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen.
9. Men Saulus, som også ble kalt Paulus, så skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd.
10. Og han sa: Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens barn, fiende av all rettferdighet, skal du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?
11. Men se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden.
12. Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til troen, og han var slått av undring over Herrens lære.
13. Paulus og de som fulgte ham, seilte da ut fra Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilte lag med dem og vendte tilbake til Jerusalem.
14. De andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. De gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg der.
15. Etter opplesningen fra loven og profetene, sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brødre, har dere et formaningsord til folket, så tal!
16. Paulus sto da opp og slo til lyd med hånden og sa: Israelittiske menn og dere som frykter Gud! Hør:
17. Israels Gud, dette folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han lot folket vokse seg stort under utlendigheten i Egypt, og han førte dem ut derfra med løftet arm.
18. I en tid på omkring førti år bar han dem på faderarm i ørkenen.
19. Han utryddet sju folkeslag i Kana’ans land, og skiftet deres land ut til arv for dem.