24. Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem. Han hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner.
25. Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
26. Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.
27. Og han samtalte med ham mens han gikk inn i huset. Der fant han mange samlet.
28. Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
29. Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble budsendt. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?
30. Kornelius sa da: For fire dager siden - det var da som nå ved den niende time - var jeg i bønn hjemme i huset mitt. Og se, en mann i lysende klær sto foran meg.
31. Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er husket for Guds ansikt.
32. Send derfor bud til Jaffa og kall til deg Simon med tilnavnet Peter. Han er gjest hos garveren Simon som bor nede ved havet. Når han kommer hit, skal han tale til deg.
33. Derfor sendte jeg straks bud til deg, og du gjorde vel at du kom! Nå er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er pålagt deg av Herren.
34. Peter begynte da å tale, og han sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
35. men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet.
36. Det ordet som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus - han er alles Herre -
37. det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte -
38. og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.