12. På den var det alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler.
13. Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et!
14. Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.
15. Og en røst kom igjen til ham, for andre gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
16. Dette hendte tre ganger, og så ble duken straks tatt opp til himmelen igjen.
17. Men mens Peter var i villrede med seg selv om hva dette synet som han hadde sett, skulle bety, se, da sto de mennene som var utsendt av Kornelius ved døren. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
18. Nå ropte de inn og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, var gjest der.
19. Mens Peter grunnet på synet, sa Ånden til ham: Se, her er tre menn som leter etter deg.
20. Stå opp og gå ned. Følg med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.
21. Peter gikk da ned til mennene og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet hit?
22. De svarte: Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vitnesbyrd av hele det jødiske folk, fikk det budskapet fra en hellig engel at han skulle hente deg til sitt hus og høre et budskap fra deg.
23. Så ba Peter dem inn og ga dem husrom. Og neste dag brøt han opp og dro av sted sammen med dem. Noen av brødrene fra Jaffa gikk med ham.
24. Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem. Han hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner.
25. Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
26. Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.
27. Og han samtalte med ham mens han gikk inn i huset. Der fant han mange samlet.
28. Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
29. Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble budsendt. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?
30. Kornelius sa da: For fire dager siden - det var da som nå ved den niende time - var jeg i bønn hjemme i huset mitt. Og se, en mann i lysende klær sto foran meg.
31. Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er husket for Guds ansikt.