1. Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!
2. For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.
3. Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.
4. Den som taler med tunger, oppbygger seg selv. Men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
5. Likevel ønsker jeg at dere alle talte med tunger, men heller at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, - hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse av det.
6. Men nå, brødre, om jeg kom til dere og talte med tunger - hva gagn ville jeg være til for dere, dersom jeg ikke talte til dere enten med en åpenbaring, eller med kunnskap, eller med profeti, eller med lære?
7. Slik er det også med livløse ting som gir lyd, enten det nå er fløyte eller harpe. Dersom det ikke er forskjell på tonene, hvordan kan en da skjønne hva som spilles på fløyten eller harpen?
8. Og dersom en basun gir utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9. Slik er det også med dere: Hvis dere ikke fremfører tydelig tale med tungen, hvordan kan en da skjønne det som blir sagt? Da snakker dere jo bare ut i været!
10. Så mange slags språk er det nå visst i verden! Og ingen av dem er uten mening.
11. Dersom jeg ikke kjenner språkets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og han som taler, blir en utlending for meg.
12. Slik også med dere: Siden dere nå med iver søker de åndelige gavene, så søk å få dem i rikt mål for at menigheten kan bli oppbygget.
13. La derfor den som taler med tunger, be om at han må kunne tyde det.
14. For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det.
15. Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16. For om du lovpriser Gud i ånden, hvordan kan den som ikke er kyndig i dette, si amen til din takkebønn? Han skjønner jo ikke hva du sier.
17. For du ber nok en vakker takkebønn! Men den andre blir ikke oppbygget av det.
18. Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle.
19. Men i en menighetssamling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg ved det kan lære andre, enn ti tusen ord med tunger.
20. Brødre, vær ikke barn i forstand! Vær småbarn i ondskap, men vær fullvoksne i forstand!
21. I loven er det skrevet: Ved folk med andre tunger og fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren.
22. Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro - profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
23. Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden?
24. Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle,
25. og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!
26. Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27. Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det.
28. Men dersom det ikke er noen som kan tyde, da skal han tie i menigheten, men tale for seg selv og for Gud.
29. La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.
30. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.
31. For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant.
32. Og profeters ånder er profeter lydige.
33. For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud. Som i alle de helliges menigheter
34. skal kvinnene tie i menighetssamlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.
35. Men er det noe de vil ha rede på, da skal de spørre sine egne menn hjemme, for det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menighetssamling.
36. Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller er det bare til dere det er nådd?
37. Hvis noen mener at han er en profet eller en åndelig, la ham da erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38. Men om noen er uvitende, så får han være uvitende!*
39. Derfor, mine brødre, søk med iver å tale profetisk, og hindre ikke noen i å tale med tunger.
40. Men la alt skje sømmelig og med orden! #v.33. Kol 2:5.