1. Til sangmesteren. Av Korahs barn. En salme.
2. Hør dette, alle folk! Vend øret til, alle dere som bor i verden,
3. både lav og høy, rik og fattig, alle sammen!
4. Min munn skal tale visdom, mitt hjertes tanke er forstand.
5. Jeg vil bøye mitt øre til visdomsord. Jeg vil åpne min munn med gåtefull tale til sitaren.
6. Hvorfor skal jeg frykte i de onde dagene, når mine forfølgeres ondskap omgir meg?
7. De setter sin lit til sitt gods, og roser seg av sin store rikdom.
8. En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
9. - for utløsning av deres sjel er for dyr, og han må avstå fra det til evig tid -
10. så han skulle forbli til evig tid og ikke se graven.
11. Nei, han ser den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer alle sammen og etterlater sitt gods til andre.
12. De tenker i sitt hjerte at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger for alle slekter. De kaller opp sine jorder etter sine navn.