1. No’omi hadde en frende på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas.
2. En dag sa Rut, moabittkvinnen, til No’omi: Kjære, la meg få gå ut på åkeren og sanke aks etter en jeg finner nåde hos! Hun svarte: Gå du, min datter!
3. Så gikk hun av sted, og hun kom og sanket aks på åkeren etter høstfolkene. Nå traff det seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4. Da kom Boas nettopp fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: Herren være med dere! De svarte: Herren velsigne deg!
5. Og Boas sa til den av tjenerne som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne piken?
6. Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den unge moabittkvinnen som har fulgt No’omi tilbake fra Moabs land.
7. Hun sa: La meg få sanke aks mellom kornbåndene etter høstfolkene! Så kom hun og har stått her fra i morges like til nå. Hun har bare sittet en liten stund i huset.
8. Da sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på noen annen åker og gå heller ikke herfra, men hold deg til mine piker her!
9. Se etter hvor høstfolkene arbeider på åkeren, og gå etter dem! Jeg har befalt tjenerne at de ikke skal røre deg. Blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av det som tjenerne øser opp!
10. Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du tar deg av meg, enda jeg er en fremmed?
11. Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort mot din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og dro til et folk som du før ikke kjente.
12. Må Herren gjengjelde deg hva du har gjort! Gi du må få full lønn av Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger!
13. Hun sa: La meg finne nåde for dine øyne, min herre! Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, enda jeg ikke engang er som en av de kvinner som er i din tjeneste.
14. Da tiden var kommet til å holde måltid, sa Boas til henne: Kom hit og et av brødet og dypp stykket ditt i vinedikken! Så satte hun seg ved siden av høstfolkene. Han rakte henne ristet korn, og hun spiste og ble mett, og enda hadde hun til overs.
15. Deretter sto hun opp for å sanke. Og Boas bød sine tjenere og sa: Også mellom kornbåndene kan hun sanke. Dere skal ikke gjøre henne fortred.
16. Dere skal også trekke aks ut av kornbåndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem opp. Og dere skal ikke skjenne på henne.
17. Så sanket hun aks på åkeren helt til kvelden. Da hun banket ut det hun hadde sanket, var det omkring en efa bygg.
18. Hun tok det og gikk til byen, og hennes svigermor fikk se det hun hadde sanket. Så tok hun fram det hun hadde til overs etter at hun hadde spist seg mett, og ga henne det.
19. Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok seg av deg! - Og hun fortalte svigermoren sin hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.
20. Da sa No’omi til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort verken fra de levende eller fra de døde! Og No’omi sa til henne: Den mannen er en nær slektning av oss, han er en av våre løsere*.
21. Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Hold deg til folkene mine til de er ferdige med hele min høst.
22. Og No’omi sa til Rut, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans piker, så du ikke skal komme til å lide noe ondt på en annen manns åker.
23. Så holdt hun seg til Boas’ piker og sanket aks til både bygghøsten og hvetehøsten var slutt. Men hun bodde hos sin svigermor.