1. Ve blodbyen! - helt igjennom full av løgn og vold. Aldri holder den opp med å røve.
2. Svepesmell og larmende hjul, galopperende hester og hoppende vogner,
3. fremstormende ryttere, lynende sverd og blinkende spyd, drepte i mengde og dynger av lik. Det er ingen ende på døde kropper - en snubler over deres døde kropper.
4. Dette er gjengjeldelse for alt det horeri hun drev, hun den vakre trolldommens mester. Hun solgte folkeslag ved sitt hor, hele stammer ved sine trolldomskunster.
5. Se, jeg kommer over deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil dra ditt skjørt opp over ditt ansikt og blotte deg, jeg vil vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.
6. Jeg vil kaste avskyelig smuss på deg og vanære deg og gjøre deg til et skuespill.
7. Og det skal skje at hver den som ser deg, skal flykte bort fra deg og si: Ødelagt er Ninive! Hvem har medynk med henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
8. Er vel du bedre enn No-Amon*, som lå ved Nilens strømmer, omgitt av vann - som hadde sjøen til festningsvoll og vannene til bymur?
9. Etiopia og Egypt var hennes styrke, ja, i overflod. Put og Libya var blant hennes hjelpere.
10. Likevel ble hun bortført og måtte gå i fangenskap. Også hennes småbarn ble knust på alle gatehjørner. Det ble kastet lodd om hennes ærede menn, og alle hennes stormenn ble lagt i lenker.
11. Også du skal bli drukken så du må skjule deg. Også du skal søke vern mot fienden.
12. Alle dine festninger er som fikentrær med tidlig moden frukt - rister en dem, så faller frukten ned i munnen på dem som vil ete dem.
13. Se, krigsfolket som er hos deg, er som kvinner. Portene i ditt land skal bli åpnet for fienden. Ild skal fortære dine portbommer.
14. Øs opp vann til å ha mens du er beleiret! Gjør festningene dine sterke! Tråkk mørtel og stamp leire, sett i stand teglovnene!
15. Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg, ete deg opp slik gresshopper* fortærer - ja, om dere er mange som gresshoppelarver, tallrike som en gresshoppesverm!
16. Dine kjøpmenn er flere enn himmelens stjerner. Gresshoppene bredte ut sine vinger og fløy bort.
17. Dine stormenn er som gresshopper. Dine høvdinger ligner en gresshoppesverm som slår seg ned på murene en kald dag. Solen går opp, de flyr bort, og ingen vet hvor det blir av dem.
18. Dine høvdinger faller i søvn, Assurs konge! Dine stormenn har lagt seg til ro. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.
19. Det er ingen lindring for din skade, ulegelig er ditt sår. Alle som hører tidenden om deg, skal klappe i hendene over deg. For hvem har ikke lidd under din endeløse ondskap?