1. Ve meg! For det er gått meg som når sommerfrukten er innsamlet, som når ettersankingen etter vinhøsten er til ende: Det er ingen drue å spise, ingen tidlig fiken som jeg har lyst på.
2. Den fromme er blitt borte fra jorden. Det finnes ikke en ærlig mann blant menneskene. Alle sammen ligger på lur etter blod, hver mann vil fange sin neste i garnet.
3. Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt. Fyrsten krever, og dommeren er villig mot betaling, og stormannen sier hva han ønsker, og slik vrir de det til.
4. Den beste av dem er som en tornebusk, den ærligste verre enn en tornehekk. Dine vekteres dag kommer, da du blir hjemsøkt. Da blir de rådville.
5. Tro ikke på noen som står deg nær, sett ikke lit til noen venn! Vokt din munns dører for henne som ligger ved din barm.
6. For en sønn forakter sin far, en datter setter seg opp mot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor, og en manns husfolk er hans fiender.
7. Men jeg vil skue ut etter Herren, vente på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg.
8. Gled dere ikke over meg, mine fiender! Når jeg er falt, står jeg opp igjen. Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg.
9. Herrens vrede vil jeg bære, for jeg har syndet mot ham - inntil han fører min sak og hjelper meg til min rett. Han skal føre meg ut i lyset. Jeg skal se med fryd på hans rettferdighet.
10. Og mine fiender skal se det. Skam skal dekke dem som sier til meg: Hvor er han, Herren din Gud? Mine øyne skal se med fryd på dem, for da skal de bli tråkket ned som avfall på gatene.
11. Det kommer en dag da dine murer skal bygges opp igjen. Den dagen skal dine grenser flyttes langt ut.
12. På den dagen skal de komme til deg helt fra Assur og fra byene i Egypt, og fra Egypt like til elven og fra hav til hav og fra fjell til fjell.
13. Men jorden skal bli øde for sine innbyggeres skyld, for deres gjerningers skyld.
14. Vokt ditt folk med din stav, den hjorden som er din arv, som bor for seg selv i en skog midt i et fruktbart land. La dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager!
15. Som i de dager da du dro ut av landet Egypt, vil jeg la deg få se underfulle ting.
16. Hedningefolk skal se det og bli til skamme tross alt sitt velde. De skal legge hånden på sin munn, deres ører skal bli døve.
17. De skal slikke støv som ormen, som jordens kryp. De skal gå bevende fram fra sine borger. Til Herren vår Gud skal de komme skjelvende og frykte for deg.
18. Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet.
19. Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.
20. Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, slik du med ed lovte våre fedre i de tidligste dager.