6. Så ble straffen over mitt folks datter større enn straffen over Sodoma, som ble lagt i grus i et øyeblikk, uten at hender ble løftet mot det.
7. Hennes høvdinger var renere enn snø, hvitere enn melk. De var rødere på kroppen enn koraller. De så ut som safir.
8. Nå ser de svartere ut enn sot. De blir ikke kjent på gatene. Huden henger ved deres ben, den er blitt tørr som tre.
9. Lykkeligere var de som ble drept ved sverd, enn de som ble drept ved sult, de som tærtes bort og gikk til grunne av mangel på mat fra markene.
10. Ømhjertede kvinner kokte selv sine egne barn. De tjente dem til føde da mitt folks datter gikk til grunne.
11. Herren lot sin harme få fritt løp. Han utøste sin brennende vrede og tente en ild i Sion, og den fortærte hennes grunnvoller.
12. Jordens konger og alle som bodde i verden, trodde ikke at noen motstander og fiende skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
13. Men det skjedde likevel, for hennes profeter hadde syndet, og hennes prester førte skyld over seg, da de utøste rettferdiges blod i byen.
14. De streifet omkring på gatene som blinde, tilsølt med blod, så ingen kunne røre ved deres klær.
15. Vik bort! Uren! ropte folk til dem. Vik bort! Vik bort! Rør ikke ved oss! De har flyktet og vanker omkring. Det blir sagt blant folkene: Her får de ikke være lenger!