2. Sions barn, de dyrebare! Like i verd med det fineste gull. Hvor de er blitt aktet som leirkrukker, et verk av en pottemakers hender.
3. Selv sjakaler rekker juret fram, de lar ungene suge. Men mitt folks datter er blitt grusom som strutsen i ørkenen.
4. Spedbarnets tunge henger fast ved ganen av tørst. Små barn ber om brød, det er ingen som deler ut til dem.
5. De som spiste fine retter, ligger skrekkslagne på gatene. De som ble båret på skarlagen, ble kastet på søppelhauger.
6. Så ble straffen over mitt folks datter større enn straffen over Sodoma, som ble lagt i grus i et øyeblikk, uten at hender ble løftet mot det.
7. Hennes høvdinger var renere enn snø, hvitere enn melk. De var rødere på kroppen enn koraller. De så ut som safir.
8. Nå ser de svartere ut enn sot. De blir ikke kjent på gatene. Huden henger ved deres ben, den er blitt tørr som tre.
9. Lykkeligere var de som ble drept ved sverd, enn de som ble drept ved sult, de som tærtes bort og gikk til grunne av mangel på mat fra markene.
10. Ømhjertede kvinner kokte selv sine egne barn. De tjente dem til føde da mitt folks datter gikk til grunne.
11. Herren lot sin harme få fritt løp. Han utøste sin brennende vrede og tente en ild i Sion, og den fortærte hennes grunnvoller.