16. Herrens åsyn har spredt dem, han ser ikke mer til dem. Prester aktet de* ikke, og over gamle forbarmet de seg ikke.
17. Våre øyne sviktet oss mens vi forgjeves stirret etter hjelp. På vårt vakttårn speidet vi etter et folk* som ikke kunne frelse oss.
18. De lurte på våre skritt, så vi ikke kunne gå på gatene. Vår ende var kommet nær. Vår tid var omme, ja, vår siste stund var kommet.
19. Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner. På fjellene forfulgte de oss, i ørkenen lurte de på oss.
20. Vår livsånde, Herrens salvede*, ble fanget i deres fallgraver. Det var om ham vi sa: I hans skygge vil vi leve blant folkene.