1. Å, hvor matt gullet er blitt, det edleste gull forandret! De hellige steiner ligger strødd omkring ved alle gatehjørner!
2. Sions barn, de dyrebare! Like i verd med det fineste gull. Hvor de er blitt aktet som leirkrukker, et verk av en pottemakers hender.
3. Selv sjakaler rekker juret fram, de lar ungene suge. Men mitt folks datter er blitt grusom som strutsen i ørkenen.
4. Spedbarnets tunge henger fast ved ganen av tørst. Små barn ber om brød, det er ingen som deler ut til dem.
5. De som spiste fine retter, ligger skrekkslagne på gatene. De som ble båret på skarlagen, ble kastet på søppelhauger.
6. Så ble straffen over mitt folks datter større enn straffen over Sodoma, som ble lagt i grus i et øyeblikk, uten at hender ble løftet mot det.