37. Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38. Er det ikke fra Den Høyestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39. Hvorfor klager et menneske som lever? La hver klage over sin egen synd!
40. La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41. La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42. Vi har syndet og vært gjenstridige, du har ikke tilgitt.
43. Du innhyllet deg i vrede og forfulgte oss. Du slo i hjel, du sparte ikke.
44. Du innhyllet deg i skyer, så ingen bønn trengte igjennom.
45. Du gjorde oss til skrap og utskudd blant folkene.
46. Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.
47. Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48. Bekker av tårer renner fra mitt øye fordi mitt folks datter er gått til grunne.
49. Mitt øye renner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50. før Herrens øye ser ned fra himmelen.
51. Mitt øye volder min sjel smerte på grunn av min bys døtre.
52. Hardt jaget de meg som en fugl, de som var mine fiender uten årsak.
53. De ville gjøre ende på mitt liv. De ville kaste meg i brønnen, og de kastet stein på meg.
54. Vannene strømmet over mitt hode. Jeg sa: Jeg er fortapt!
55. Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56. Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for mitt rop om hjelp!
57. Du var nær den dagen jeg kalte på deg. Du sa: Frykt ikke!