29. at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp -
30. at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar seg mette med vanære.
31. For Herren forkaster ikke til evig tid,
32. men om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunn.
33. For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34. Når noen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35. når de bøyer mannens rett for Den Høyestes åsyn
36. eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37. Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38. Er det ikke fra Den Høyestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39. Hvorfor klager et menneske som lever? La hver klage over sin egen synd!
40. La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41. La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42. Vi har syndet og vært gjenstridige, du har ikke tilgitt.
43. Du innhyllet deg i vrede og forfulgte oss. Du slo i hjel, du sparte ikke.
44. Du innhyllet deg i skyer, så ingen bønn trengte igjennom.
45. Du gjorde oss til skrap og utskudd blant folkene.
46. Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.
47. Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48. Bekker av tårer renner fra mitt øye fordi mitt folks datter er gått til grunne.
49. Mitt øye renner og har ikke ro, det får ingen hvile,