26. Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse.
27. Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28. at han sitter alene og tier, når han legger byrder på ham,
29. at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennå er håp -
30. at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar seg mette med vanære.
31. For Herren forkaster ikke til evig tid,
32. men om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunn.
33. For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34. Når noen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35. når de bøyer mannens rett for Den Høyestes åsyn
36. eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37. Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38. Er det ikke fra Den Høyestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39. Hvorfor klager et menneske som lever? La hver klage over sin egen synd!
40. La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41. La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42. Vi har syndet og vært gjenstridige, du har ikke tilgitt.