7. Herren har forkastet sitt alter, forsmådd sin helligdom. Han har overgitt palassenes murer i fiendens vold. De lot sin røst høre i Herrens hus som på en høytidsdag.
8. Herren besluttet å ødelegge Sions datters mur. Han strakte ut målesnoren, han dro ikke sin hånd tilbake fra herjing, og han lot voller og murer sørge. Forfalne ligger de der.
9. Byportene er sunket i jorden, han har ødelagt og sprengt bommene. Kongen og høvdingene bor blant hedningene, så det ikke finnes noen lov. Heller ikke har hennes profeter fått noe syn fra Herren.
10. Sions datters eldste sitter tause på jorden. De har strødd støv på hodet, bundet om seg med sekk. Jerusalems jomfruer har senket sitt hode til jorden.
11. Mine øyne er tæret bort av tårer, det gjærer i meg. Mitt indre er utøst på jorden, fordi mitt folks datter er ødelagt, fordi de små barn og spedbarn faller om på byens gater.
12. De roper til sine mødre: Hvor er korn og vin? - De faller om på byens gater lik sårede, og oppgir ånden ved sine mødres barm.
13. Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, så jeg kunne trøste deg, du jomfru, Sions datter? For stor som havet er din skade, hvem kan lege deg?
14. Dine profeter har skuet tomme og dårlige ting for deg. De åpenbarte ikke din misgjerning for å hindre ditt fangenskap, men de forkynte deg tomme og villedende spådommer.
15. Alle de som går forbi på veien, slår hendene sammen over deg. De spotter og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette den byen de kalte skjønnhetens krone, all jordens glede?
16. Alle dine fiender spiler opp munnen mot deg, de spotter og skjærer tenner. De sier: Vi har ødelagt henne! Ja, dette er den dagen vi har ventet på. Vi har opplevd den, vi har sett den.
17. Herren har gjort det han hadde tenkt. Han har oppfylt sitt ord som han hadde forkynt fra gamle dager. Han har brutt ned uten skånsel. Han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.